Et viktig kulturminne
Byggverket på Gállogieddi er en gammekonstruksjon, et lite, men viktig bygg i det historiske gårdstunet. Konstruksjonen består av rundstokker og halvkløyvinger av barket bjørk. De buede bjørkestokkene bealljit utgjør sperrene og gjør konstruksjonen stabil og solid. Tekking består av never og torv.
I 1904 ble Evenes kommunes første trykkvannsanlegg bygd på Gállogieddi. Slike bygninger ble tradisjonelt oppført over gårdens brønn for å beskytte vannet mot vær, skitt og dyr. Samtidig gjorde gammen det enklere å hente vann gjennom hele året, også om vinteren.
På markesamiske gårder var vannforsyningen en helt grunnleggende del av dagliglivet. Brønnhuset var derfor en naturlig del av tunet, på linje med stue, fjøs og andre uthus. I og med at brønnanlegget er fortsatt i drift og forsyner våningshuset på Gállogieddi med vann, skal istandsettingen av brønngammen også sikre drift av museumsanlegget. Selv om bygningen er liten, forteller den mye om hvordan folk levde og organiserte gårdsdriften.
I 1985, i forbindelse med etableringen av Gállogiedddi som friluftsmuseum, ble brønngammen rekonstruert av lokale tradisjonsbærere. Det ble fram til nyere tid utført vedlikeholdsarbeid, men i 2023 bestemte den originale brønngammen seg for alvor å gå tilbake til Moder Jord. Råteskadene i konstruksjonen var da så oppfattende at det ble besluttet at byggverket skulle sikres for framtidig istandsetting.
Istansetting av brønngamme i 1985. Foto Várdobáiki museum
Utfordringen med mugg og sopp
Byggverket har særdeles fuktig klima, noe som gir de beste forutsetninger for mugg og sopp i byggverket. Brønnhullet avgir kontinuerlig fukt, noe som gjør at man er helt avhengig av diffusjon for avtrekk og avfukting. For å unngå at fukten blir i stor grad stengt inne i brønngammen og dermed angriper trevirket og trekonstruksjonen, ble istandsetting utført i henhold til bruk av naturlige materialer bl.a. never, som gi bedre forutsetning for diffusjon.
Tradisjonelle metoder i restaureringen
Med utgangspunkt i dokumentasjonsarbeid har istandsettingsarbeidet hatt som mål å rekonstruere bygningen så autentisk som mulig. Derfor har det vært vesentlig at håndverker jobbet tett opp mot en tradisjonsbærer med kunnskap om tradisjonell gammebygging, med tanke på materialuttak, konstruksjon og tekking. Trevirket og gresstorva er tatt ut lokalt.
Bevaring for fremtiden
Arbeidet med brønngammen er en del av en større satsing på å ta vare på kulturmiljøet på Gállogieddi. Museet formidler historien om den markesamiske bosetningen i regionen, og bygningene på området er viktige kilder til kunnskap om tradisjonell levemåte. Ved å restaurere bygninger som brønngammen sikrer man at kommende generasjoner kan oppleve og lære om denne delen av kulturarven. Samtidig bidrar slike prosjekter til å holde tradisjonelt håndverk og bygningskunnskap levende.
Aanta Andersen Bransfjell (på bildet) og Peder Storelv var to ungdommer som fikk opplæring i torvstikking. De stakk all gresstorva lokalt på Gállogieddi. Foto: Várdobáiki museum