Begrepsavklaringer

Fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer på kulturminnet, som går utover vanlig vedlikehold, må godkjennes av myndighetene.  

Fredning gjøres iht. kulturminneloven og svalbardmiljøloven. Kulturminner kan være automatisk fredet, vedtaksfredet eller forskrifsfredet.

Et automatisk fredet kulturminne er fredet direkte gjennom kulturminneloven eller svalbardmiljøloven, uten særskilt vedtak. Et vedtaksfredet kulturminne er fredet av Riksantikvaren gjennom særskilt vedtak for det enkelte kulturminnet. Et forskriftsfredet kulturminne er fredet ved forskrift, ikke ved enkeltvedtak. Dette gjelder bygninger og anlegg som omfattes av en statlig verneplan og som var i statlig eie på fredningstidspunktet, samt kulturmiljøer. Forskriftsfredning innebærer en noe forenklet prosedyre i forhold til fredning ved enkeltvedtak.

Fredede kulturminner er registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden og i Kulturminnesøk, som er publikumsutgaven av Askeladden. www.kulturminnesok.no 

Automatisk fredete kulturminner  

• Alle kulturminner som er fra før 1537 (reformasjonen).  
• Samiske kulturminner fra 1917 eller før.  
• Stående bygninger fra perioden 1537–1649.  
• Skipsvrak og last eldre enn 100 år. (Fartøy eldre enn 50 år må søkes fylket om tillatelse til utførsel.)  
• Mynter fra før 1650.  
• Kulturminner på Svalbard fra før 1946. 

Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme. Dette er kulturminner som man vurderer å ha så stor verdi at de bør tas vare på for fremtiden.  

De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt er det kommunene som verner slike kulturminner ved hjelp av planog bygningsloven (reguleringsplan).  

Flere kommuner har gjennom arbeid med kulturminneplaner valgt ut et antall lokalt/regionalt, verneverdige kulturminner som er registrert i kulturminnedatabasen Askeladden.  

En annen måte å markere at et kulturminne er verneverdig, er listeføring. Det innebærer at kulturminnet er oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte, som for eksempel listen over verneverdige kirker. NB!-registeret (nasjonale interesser i by) er en vurdering gjort av Riksantikvaren av bygningsmiljø av nasjonal interesse. I Troms og Finnmark er deler av sentrumsbebyggelsen i Harstad, Tromsø, Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Vardø, Vadsø og Kirkenes med i registeret.  

De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt godt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere. 

SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminne i Noreg) er et landsdekkende register over eldre bygninger. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i perioden 1975–1995. Registeret omfatter bygninger bygd før 1900 og i Nord-Troms og Finnmark før 1945. Bygningene i SEFRAK-registeret er i utgangspunktet ikke tillagt spesielle restriksjoner. Registreringene fungerer mer som et varsko om at kommunen bør ta ei vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt tillatelse til å endre, flytte eller rive bygningen. For bygninger eldre enn 1850 er det lovfesta i kulturminneloven at ei vurdering av verneverdien må gjøres før søknad om endring eller rivning kan godkjennes. Slike søknader skal vurderes av fylkeskommunen.