Seminar om båtarv med Sametinget og Norsk folkemuseum

Skrevet 16.12.2025
Kategori
  • Båtarv
  • Nyheter
Sametinget har sammen med Norsk folkemuseum satt søkelys på samisk båtarv. Under et todagers seminar i Oslo og Drøbak i høst ble det løftet fram ulike temaer. Foredrag om arkeologiske funn, samisk jektebygging, nordlandsbåten og elvebåter skapte engasjement og inspirasjon. Samlinga inneholdt også en debatt om framtidig forvaltning av samisk båtarv og nye tanker om forvaltning av samiske båter. Over femti deltagere fra ulike museer og forvaltningsinstitusjoner deltok. Seminarets bakgrunn er at Sametinget har besluttet politisk at arbeid med samisk båtarv skal prioriteres.

 

Her følger et sammendrag av innleggene som ble presentert i løpet av dagene. Noen av innleggsholderene har delt presentasjonen sin, de kan ses ved å trykke på overskriften eller teksten under.

Foto: Stiftelsen Norsk Folkemuseum

 

Samiske båter i historisk perspektiv

Stephen Wicler ved Norges arktiske Universitetsmuseum fortalte om et treårig prosjekt ledet av Norsk Maritimt Museum (Norsk Folkemuseum): Prosjektet er finansiert av Sametinget. Målsetting er å identifisere og kartlegge samiske tradisjonsbåter i museumssamlinger. Fokuset er basker, elvebåter og nordlandsbåter. Dette kunnskapsgrunnlag for utviklingen av samisk fartøyvern, med prioritering av små åpne tradisjonsbåter.

I dette arbeidet skal det være et samarbeid mellom museer og utøvere av samisk båtbygging. Prosjektet definerer samiske tradisjonsbåter som:

  • En tradisjonsbåt hvor båtbygger, bruker eller mannskapet er samisk. Eller at den ble brukt i et samisk miljø hvor båten er lokalt oppfattet som et samisk kulturminne.

Hva vet vi om samiske båttyper i tid og rom?

Seniorrådgiver i Sametinget Lars Børge Myklevold redegjorde for noen av eldste kilder om samer og båtbygging. Dette er blant annet:

  • Sagaens fortelling om Sigurd Slembe 1137. Sydde båter – skarpseilere – 24 mann ved årene
  • Arkeologiske spor etter båter
  • Sjøfinnemanntallet av 1601: jektebygging i samefjordene
  • Petter Dass om jektebygging i Beiarn
  • Skifteprotokoller fra samiske dødsbo 16- og 1700-tallet (Midt-Troms, Sør-Troms, Vesterålen, Ofoten, Salten); smed- og båtbyggerutstyr
  • 1830: Nicolai Normann om samisk båtbygging i Trondenes-distriktet. Må ha dreid seg om nordlandsbåter.

 

Sjøsamisk jektebygging

Alan Hutchinsons presentasjon

Kai Lindes presentasjon

Et annet prosjekt som har mottatt tilskudd fra Sametinget omhandler samisk jektebygging. Erika Søfting ved Nordlandsmuseet, historiker Alan Hutchinson og båtbygger Kai Linde har bidratt i dette arbeidet. Publikum fikk også høre at den kystsamiske bosettingen i Nord-Norge på 1600 tallet levde delvis i samme områdene hvor det fantes skog til jektbygging. Det ble også vist til skriftlige kilder fra 1500 -og 1600 tallet som styrker bildet av at også samer var jektebyggere.

Nordlandsbåten; en felles tradisjon i nord?

Mariann Mathisens presentasjon

Arne Terje Sæters presentasjon

Foredrag om Nordlandsbåten ved Arne Terje Sæther og Mariann Mathisen satte båten i historiske perspektiv. Båtens var helt avgjørende for folk langs kysten. Fra 1860 oppstår den moderne nordlandsbåten som har svært gode egenskaper. i en periode ble hele 90 prosent av all torsk ble fisket fra nordlandsbåt, noe som utgjorde 40-60 % av landets eksportinntekter. Ingen har i dag oversikt over hvilke nordlandsbåter som kan karakteriseres som samiske. At denne båttypen var så utbredt i nord gjør at vi må vurdere å anse Nordlandsbåten som en felles kulturarv. Både norsk, samisk og kvensk befolkning har brukt slike båter.

Fylkeskommunenes arbeid med båtarv

Nordland fylkeskommunes presentasjon

Troms fylkeskommunes presentasjon

Finnmark fylkeskommunes presentasjon

De fire nordligste fylkeskommunene var også tilstede under seminaret. Hanne Seljesæter hadde en presentasjon om arbeidet med båtarv i Nordland. Nordland har en lang kyst og rik historie knyttet til bygging og bruk av båt, det har likevel vært lite fokus på båter i forvaltningen. I 2024 ble det vedtatt en Fartøyvernstrategi for Nordland, denne omhandler større fartøy og ikke små åpne båter Små og åpne båter. Nordland fylkeskommune vil nå starte opp arbeidet med kartlegging av små og åpne båter i fylket. De vil begynne med museene og hva finnes i museumssamlingene. Noen av de aktuelle samarbeidspartnere er derfor private samlinger, kystlag og foreninger.

Troms fylkeskommune er også opptatt av å få oversikt over små båter og vil fortsette å med kunnskapsmiljøene. Museene sees på som viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. Fylkeskommunen ser også behov for å ha kriterier for utvalg av båter til vern, samt en plan for Ivaretagelse av håndverkskunnskap knyttet til tradisjonsbåtarven i nord

Elvebåter

Riinakaisa og Lindbäck fra Kvensk institutt hadde innlegg om elvebåter. Tema var revitalisering av kvensk, samisk og norsk elvebåttradisjon og kultur i Vest-Finnmark. Båttradisjonene ble satt i historisk sammenheng gjennom Knut Leems «beskrivelse over Finnmarkens lapper». Kilden omtaler elvefisket bedrevet både av samer og bønder av finsk opprinnelse. Publikum fikk ta del i fortellingene om hvordan de gamle tradisjonene er blitt videreført gjennom prosjekter med bygging av elvebåter.

Foto: Stiftelsen Norsk Folkemuseum

Ekskursjon med samiske, kvenske og norske båter

Siste del av samlingen var besøk hos Norsk Maritimt museum. Der fikk deltagerne gå rundt å se på mange ulike båter, blant annet Nordlandsbåter og elvebåter. Foreløpig er det knyttet lite informasjon opp mange av båtene. Det er derfor ennå ikke mulig å si hvilke av disse båtene som er samiske.

Foto: Lars Børge Myklevold

Foto: Ingvild Larsen