Totalt 76 bygninger ble dokumentert herunder våningshus, løer, fjøs, stabbur, seterhus og uthus. Rapporten skal gi en ny og oppdatert dokumentasjon som skal sikre god forvaltning av området i årene fremover. Dette særlig med tanke på bevaring av kulturmiljø og bærekraftig landbruk i samarbeid mellom grunneiere, kommunen, fylket og staten.
Skallan-Rå: Bevaring av et levende kulturmiljø.
Midt i det solvendte kulturlandskapet mellom fjord og utmark på Hinnøya i Troms fylke, finner vi Skallan-Rå, ett av 51 områder i Norges som er «utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL)». Området strekker seg langs Gåraveien (Fv 849), og rommer et unikt og variert bygningsmiljø fra slutten av 1800-tallet, 1900 tallet, fram til i dag. Her ligger gårdstunene tett og tydelig plassert i terrenget- et resultat av generasjoners arbeid, tilpasning og kontinuitet.
Et kulturlandskap formet gjennom tusenvis av år
Landskapet ved Kvæfjorden har spor etter bosetning helt tilbake til bronsealderen. Automatiske fredete gårdshauger på gårdene Gåra, Strand og Rå viser en oppsiktsvekkende lang kontinuitet i jordbruket i området. Tidligere arkeologiske undersøkelser bekrefter at noen av de eldste kultursporene i Troms finnes nettopp her – i form av tidlige dyrkingslag og spor etter jordbruksdrift som kan være mer enn 3000 år gamle. Kystsamene i fjordstrøkene hadde kombinasjonsnæringer i fiske, fangst og jordbruk. Stedsnavnene i området -med røtter både i samisk og norsk språk bærer også vitnesbyrd om den flerkulturelle historien som har preget Kvæfjord gjennom århundrene.
Variert bygningsarv- fra selvberging til dagens bruk
Bygningsmiljøet vitner om en tid der gårdene var basert på selvberging, og hver bygning hadde sin spesifikke funksjon: fjøs for dyrene, løer for høyet, stabbur for maten, og våningshus som familiens midtpunkt. Selv om noen av bygninger ikke lenger er i bruk, rommer de historier om generasjoner som har levd, arbeidet og formet området gjennom små og store endringer.
Mange bygninger er tydelige representanter for en bygningshistorisk epoke og bærer preg av nordnorsk byggeskikk. Det kan være fine detaljer som smårutede vinduer, stående kledning, og tradisjonelle takformer. Registreringene dokumenterer både bygningenes tekniske tilstand med fokus på originale materialer og oppgraderinger som ble tilføyde senere, i tillegg til en vurdering av kulturhistorisk og arkitektonisk verdi, samt deres rolle i et helhetlig kulturmiljø. Tilstanden varierer fra godt vedlikeholdte bygg til konstruksjoner som er i ferd med å rase ut. Særlig gamle løer og fjøs hvor bruket har endret seg i løpet av årene mangler kontinuerlig vedlikehold, som medfører at de er utsatt for fukt og råte.
Kulturmiljøets særpreg
Det som gjør kulturmiljøet ved Skallan-Rå så spesielt er helheten: gårdstunene ligger på øvresiden av veien, i tråd med tradisjonell gårdstruktur. Fjøsene er plassert ofte på rekke nærmest veien. Bak dem ligger våningshuset, og enda lenger opp i terrenget finner man uthus og seterhus. Steingjerder, gamle gårdsveier, naust og røyser bidrar til den sterke lesbarheten i landskapet. Her kan dagens besøkende tydelig se hvordan jordbruket har formet terrenget og hvordan bygninger, drift og natur henger sammen. Kulturmiljøet ved Skallan-Rå er et levende eksempel på kulturarv i bruk, et sted der historie, tradisjon og moderne liv går side om side. Til sommeren 2026 vil Várdobáiki utvide dokumentasjon med dronefoto som vil gi ny innsikt i landskapsendringer, bygningens plassering og sammenheng.
