Istandsettingen av njalla på Skáidi er i gang

Skrevet 26.12.2025
Kategori
  • Bygningsvern
  • Inspirasjon
  • Nyheter
En njalla på Skáidi i Dielddanuori Suohkan/Tjeldsund kommune med høy kulturminneverdi blir nå istandsatt. Eier Ann Ragnhild Broderstad har benyttet seg av tjenestene til Várdobáiki museum og Kulturarv Nord. Eierne av njallaen har fått veiledning, hjelp til tilstandsvurdering og tiltaksplanlegging, samt bistand til prosjektering og søknad. Med tilskudd fra Sametinget og UNI-stiftelsen, og betydelig egeninnsats, blir nå istandsettingen realisert. Utførende håndverkere er Nordnorsk Fartøyvernsenter. I adventstiden blir deler av istandsettingen gjennomført, hvor blant annet ny bunnsvill, innkassing av lafteknuter, strekkfisk på laftekasse og utskifting av råteskadet bordklede, er noen tiltakene som blir gjennomført. Byggematerialer har blitt hentet ut av eiers egen skog, og er en del av egeninnsatsen. Neste steg blir istandsetting av taket sommersesongen 2026.

Har du et byggverk med høy samisk kulturminneverdi som du ønsker å ta vare på, gjør som eierne av Skáidi. Ta kontakt med veiledertjenesten til Várdobáiki museum og Kulturarv Nord. Aktiv bruk og ivaretakelse av vår samiske kulturarv bidrar til å gjøre vår fortid til en del av våre liv i dag.

Tradisjonshåndverkerne Daniel Mosling (t.v) og Heikki Kunnari fra Nordnorsk Fartøyvernsenter

Litt historikk om njallaen på Skáidi

Den historiske bosetningen på Skáidi ble etablert av Ole Olsen Holste (1769–1841). Ifølge muntlige overleveringer besto hans siida av gammer og tømmerbygninger, deriblant en njalla, en type stabbur brukt til oppbevaring av mat. Den eldste delen av njallaen er anslått å stamme fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall.

Njallaen ble overført som en del av arven til Holstes datter Margrete og hennes ektefelle Anders Henriksen. Henriksen var sentral i å sikre Snoaltas/Kvitfors fremtid som samisk bosetning. Han nektet å godta at samene skulle bli husmenn under nordmenn, og tok initiativ til å kjøpe gården fra staten for 180 spesidaler, noe som resulterte i et kongeskjøte som eksisterer den dag i dag.

Njallaen ble senere arvet av yngstesønnen, Anders Andersen Broderstad, og ble flyttet rundt 1880 fra Snoalta/Kvitforsen til der det står i dag på Skaidi (Broderstad). Etter flyttingen har stabburet blitt bygd ut i to omganger: først av Anders og Ane Broderstad på tidlig 1900-tall, og deretter rundt 1930 av Elise Marie og Einar Broderstad.

Njallaen er et sentralt element i et markasamisk gårdsmiljø, og er i dag det eneste bevarte bygget fra de opprinnelige lagringshusene etter Ole Olsen Holste. Byggverket består av den opprinnelige laftetømmerdelen fra 1700-/1800-tallet, samt to senere påbygginger i reisverk. Ifølge tradisjonen har den eldste delen opprinnelig stått på et pålefundament. Gjennom sine 200 år har stabburet fungert som en viktig lagringsplass for matprodukter og vitner om forfedrenes byggeskikk og livsførsel på Skáidi.

Daniel og Heikki kasser inn lafteknuter og monterer strekkfisker på den  eldste delen av njalla/stabburet